Den siste tiden har det vært en rekke politiske utspill, artikler og kommentarer rundt lønnsomheten på oljefeltet Goliat. Fremstillingen er at feltutbyggingens kostnadsoverskridelser har ført til at mannen i gata er frarøvet milliarder av kroner gjennom tapte skatteinntekter, mens ENI selv nyter godt av dette gjennom avskrivninger. Olje- og energiminister Søviknes har forsøksvis tatt et helthetsperspektiv; “det er totalen som teller og ikke enkeltprosjekter”, men med en god dose begrepsforvirring og politisk uenighet i bunn, har opposisjonen jamret seg over manglende klarhet i budskapet. Journalister i Dagbladet og Dagens Næringsliv har også benyttet seg av grove forenklinger i sin journalistikk – og det helhetlige bildet har mer eller mindre forsvunnet helt og holdent.

Lønnsomhetsberegninger av den typen som har vært diskuteret er ikke enkle, men enkelte ting bør være klart for enhver som tør å bevege seg inn i debatten:

  • Prosjekter i olje- og gassnæringen kan deles inn i faser: leting – utvikling – produksjon – nedstenging.
  • På beslutningstidspunktet er lønnsomhet alltid “forward-looking”, slik at hvis et prosjekt er lønnsomt etter letefasen går man videre til utviklingsfasen osv. Noe forenklet stenges så feltet ned når forventet verdi av fremtidig produksjon er negativ.
  • Det er alltid en risiko for at oljeprisen endrer seg etter en beslutning om å gå videre i et feltutviklingsløp. Derfor inkluderes denne risikoen i avkastningsskravet gjennom å diskontere med en risikojustert rente som først og fremst tar hensyn til prisusikkerhet.
  • I teorien skal man gå videre med ethvert prosjekt som er positivt (selv marginalt positivt) under gitte avkastningskrav for å maksimere verdien av en portefølje av prosjekter (gitt at man har tilgang til kapital)
  • Ethvert oljeselskap vil legge sine egne prisforutsetninger til grunn når de tar investeringsbeslutninger og selskapet vil alltid søke å maksimere verdien av egen portefølje (til beste for seg, men også indirekte for statlige skatteinntekter)
  • Noen enkeltprosjekter vil gå bedre enn forventet, mens andre vil gå dårligere. Dette ligger i prosjektenes usikre natur og har medført både ingeniørmessige bragder hele Norge har solt seg i glansen av og kostnadsoverskridelser i milliardklassen på grunn av uforutsette utfordringer. I snitt har det skapt en oljeformue på tilsammen over 8.000 milliarder kroner (oljefondet).
  • Selskapene spekulerer aldri i å investere i “ulønnsomme” prosjekter, da det ALLTID vil forringe totalverdien av egen portefølje.
  • Prosjektets endelige verdi kan aldri beregnes sikkert før etter at produksjonen er opphørt og feltet stengt ned, da både tekniske usikkerheter og priser påvirker prosjektet gjennom hele dets levetid.

Hvis man virkelig skjønner hva ovenstående innebærer, blir det veldig rart å se hvordan politikere og journalister henger seg opp i et enkeltprosjekt og mener at man “i ettertid” burde visst bedre. Eller at dagens lønnsomhetsberegninger er spesielt relevante for prosjekter som ble besluttet tilbake i tid. Hvordan kunne ENI forutsett den faktiske oljeprisutviklingen på det tidspunktet en feltutbyggingsbeslutning ble tatt for mange år siden? Verken journalister, politikere eller oljeselskaper kan med sikkerhet vite hvordan oljeprisen utvikler seg i fremtiden. Derfor inkluderes slik risiko i avkastningskravet på beslutningstidspunktet i henhold til etablert økonomisk teori.

I et helhetsperspektiv er skattesystemet i Norge utarbeidet slik at det skal være sammenfallende interesser mellom oljeselskapene og staten. Det fungerer svært godt i praksis, og det at enkeltprosjekter kan gå på kostnadssmeller eller at oljeprisen i perioder er lavere en langsiktig forventning rettferdiggjør ikke den type debatt og argumentasjon man ser i media i dag.

En mer relevant problemstilling er om Oljedirektoratet og Olje- og Energidepartementet har gjort jobben sin når den tekniske siden av prosjektet ble vurdert, og det ble gitt klarsignal til en så nyskapende, krevende og tildels umoden feltutviklingsløsning?

En av de siste artiklene om saken: https://www.dagbladet.no/kultur/soviknes-regnestykke-skyver-pa-grensene-for-lonnsomhet/68952309

Team DecisionNodes

Bilderettigheter: ENI