TEKNOLOGIVURDERINGER

Rammeverk og analyseteknikker

SAMMENDRAG

Teknologi kan fungere som en viktig bidragsyter til verdiskapning, både i form av økte inntekter og reduserte kostnader. Denne artikkelen belyser hvordan en kan vurdere de muligheter for verdiskapning som teknologi gir i investeringsprosjekter. Vi beskriver de viktigste teknologielementene som bør inngå i vurderingene og hvordan disse kan anvendes i en overordnet analyse. Et viktig element er realopsjoner og hvordan avsløring av informasjon i tidlig fase kan bidra til økt lønnsomhet.

INNLEDNING

I utarbeidelse og fremvisning av en teknologis verdiskapingspotensial ligger det betydelige utfordringer. Disse kommer i tillegg til de elementene i innovasjonsprosessen som er av mer teknisk og løsningsmessig karakter. Nyvinninger kan videre medføre endringer i både operasjoner og investeringer, noe som også kan ha direkte påvirkning på en virksomhets interne prosjektrangering, eller på utformingen av virksomhetens langsiktige strategi.

SAMSPILL

Vurderinger rundt disse utfordringene bør være en integrert del av innovasjonsprosessen, og helst utføres gjennom et samspill mellom innovatør og en potensiell sluttbruker. En vil da få en god pekepinn på markedspotensial og inntjening, og danne et godt grunnlag for å vurdere hvorvidt det nye produktet eller løsningen har livets rett. Både næringsliv og innovasjonsmiljøer vil vinne på dette, og samfunnet vil kunne få langt bedre utbytte av de ulike støtteordningene til innovasjon.

Fra starten på en innovasjonsprosess, frem til implementering og suksess, er det en lang rekke beslutninger med tilknyttede usikkerheter som må håndteres av både innovatør og sluttbruker. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan en kan anvende et teoretisk rammeverk for beslutningsanalyse for å belyse og løse nevnte utfordringer.

 

3 VIKTIGE
UTFORDRINGER
SOM ER GENERELLE
FOR DE FLESTE
INNOVASJONSPROSJEKTER:

i) Nyvinningene har gjerne et stort antall alternative løsninger og utviklingsløp på et tidlig stadium - med tilhørende usikkerheter hva gjelder utviklingskost og tid,

ii) nyvinningene må naturligvis utvikles innenfor et budsjett og tidsramme, der risiko for overskridelser og forsinkelser kan være kritiske for både utvikler og sluttbruker,

iii) for at nyvinningen skal være salgbar må forventet inntjening for sluttbrukeren være bedre enn de alternativer en allerede har tilgjengelig.

 

TEKNOLOGISPESIFIKKE ELEMENTER

Ved utvikling av ny teknologi må ulike teknologielementer vurderes for å vise eller sannsynliggjøre teknologiens reelle verdiskapingspotensial.

Innovasjonsgrad og modenhet kan brukes for å gi realistiske estimater på tid, kostnader og usikkerhet knyttet til å få en ny teknologi klar for kommersiell bruk. En kan beregne risikofaktorer som gir sannsynligheten for at en teknologi er ferdigstilt innenfor en gitt tidsramme, og usikkerhet rundt det operasjonelle kan kvantifiseres i en operasjonell usikkerhetsfaktor.

INNOVASJONSGRAD

Innovasjonsgraden til en teknologi (technology novelty) kan vurderes ut fra graden av nyvinning knyttet til den gitte teknologien.

Klassifiseringen fokuserer på graden av nye tekniske elementer og tiltenkt bruksområde for en gitt teknologi. Desto lengre den nye teknologien avviker fra kjente/eksisterende teknologier og bruksområder, desto større usikkerhet vil være forbundet med utviklingsløpet (Tatikonda, M.V., Rosenthal, S. R. 2000).

Teknologiklassifiseringen kan brukes til å vurdere graden av usikkerhet knyttet til tidsestimatene for utvikling og implementering av den gitte teknologien.

Desto lengre den nye teknologien avviker fra kjente/eksisterende teknologier og bruksområder, desto større usikkerhet vil være forbundet med utviklingsløpet.

1 = Ingen nye tekniske usikkerheter
2 = Nye tekniske usikkerheter
3 = Nye tekniske utfordringer
4 = Krevende nye tekniske utfordringer

Tabell 1: Matrise for klassifisering av innovasjonsgrad (Det Norske Veritas 2001)

MODENHET

Teknologisk modenhet - Technology Readiness Level (TRL), måles basert på hvilke analyser og tester som har blitt utført for teknologien. Skalaen gir de skritt som er nødvendig å ta for å bringe teknologien fra idé og prototyp til kommersiell bruk. Under har vi gjengitt hovedelementene av modenhetsskalaen som anvendes i Horisont 2020 - EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Europakommisjonen 2015). 

TRL sier ingenting om usikkerheten eller omfanget av utfordringer knyttet til å nå et visst TRL-nivå, bare hva slags krav som må tilfredsstilles for å nå disse. En ny teknologi må nå TRL6 for å være klar for første gangs bruk i et prosjekt. Teknologien må nå TRL9 for å være klar for kommersiell anvendelse og/eller bruk på tvers av prosjekter.

 

TRL-skalaen gir de skritt som er nødvendig å ta for å bringe teknologien fra idé og prototyp til kommersiell bruk.

TRL 1 – grunnleggende prinsipper observert
TRL 2 – teknologikonseptet formulert
TRL 3 – eksperimentelle bevis på konseptet
TRL 4 – teknologi validert i lab
TRL 5 – teknologi validert i relevant miljø
TRL 6 – teknologi demonstrert i relevant miljø
TRL 7 – prototype demonstrert i operasjonelt miljø
TRL 8 – komplett og kvalifisert system
TRL 9 – systemet verifisert i driftsmiljø

Tabell 2: TRL Modenshetsskala (Europakommisjonen 2015)

TEKNOLOGIRISIKO

Risiko forbundet med anvendelse av ny teknologi kan knyttes til utviklingsløpet og én eller flere milepæler for testing og implementering.

Grunnlaget for å anslå sannsynligheten for at en teknologi skal bli vellykket utviklet og implementert, er den tid som kreves for å tilfredsstille kravene til å nå et visst TRL-nivå, og de relevante tekniske utfordringene definert ved den teknologiske nyhetsgraden. Dette sammenstilles så med den tiden som er tilgjengelig før teknologien skal implementeres og settes i operasjon.

Forholdet mellom påkrevd tid og tilgjengelig tid kan uttrykkes i en faktor (her benevnt R), og teknologirisikoen kan utledes fra denne. Dette må til en viss grad baseres på ekspertvurderinger og detaljer for det enkelte prosjekt, men tabellen under kan være et godt utgangspunkt.

Forutsetningen for denne tilnærmingen er antagelsen om at enhver teknologiutfordring kan løses såfremt det er nok tid og ressurser tilgjengelig. Hvis den teknologiske innovasjonsgraden øker, vil den tiden som kreves for kvalifisering også øke. En praktisk konsekvens er at den økonomiske verdien av svært usikre og umodne teknologier vil være begrenset, da slike teknologier vil tilordnes en lav sannsynlighet for suksess. Dersom en har store utviklingsressurser tilgjengelig vil påkrevd tid minke. Det gir økt sannsynlighet for suksess og verdien av teknologien vil øke.

 

Forholdet mellom påkrevd tid og tilgjengelig tid kan uttrykkes i en faktor (her benevnt R), og teknologirisikoen kan utledes fra denne. 

Tabell 3: Utgangspunkt for å  beregne teknologirisiko

UKJENTE UKJENTE

For teknologier som har elementer med høy innovasjonsgrad, begrenset industrihistorie og et lavt modenhetsnivå (TRL), er det en mulighet for at feilmodi og usikkerhet vil bli oversett. Vi refererer til dette som en risiko for "ukjente ukjente". Desto lenger den nye teknologien er fra eksisterende teknologier og bruksområder, og jo mer umoden teknologien er, desto høyere vil sannsynligheten være for at man overser viktige elementer.

Basert på empiriske tall eller ekspertvurderinger av et prosjekt, kan en utlede en risikofaktor for at elementer blir oversett. Et eksempel er vist under.

Risikofaktoren kan innlemmes i beslutningsanalysen gjennom en ekstra sjansenode i de relevante grenene av beslutningstreet. Ekstra tid og/eller kost for teknologiutvikling eller videreføring av prosjektet uten teknologien, legges i de utfallene som representerer at viktige elementer er oversett.

Desto lenger den nye teknologien er fra eksisterende teknologier og bruksområder, og jo mer umoden teknologien er, desto høyere vil sannsynligheten være for at man overser viktige elementer.

Tabell 4: Utgangspunkt for å beregne sannsynlighet for ukjente ukjente

OPERASJONELLE USIKKERHETSFAKTORER

Usikkerhet knyttet til operasjonell drift av teknologien inkluderes i en operasjonell usikkerhetsfaktor i beslutningsanalysen, der hele livssyklusen bør inngå.

Den operasjonelle usikkerheten er ofte avhengig av faktorer som kun kan knyttes indirekte til selve teknologien. Usikkerheten kan for eksempel avhenge av en gitt parameter som ikke nødvendigvis er kjent før teknologien faktisk er i drift, eller bare kan bli kjent gjennom omfattende testing. I slike tilfeller må den operasjonelle usikkerheten gjenspeile usikkerheten i det operasjonelle miljøet den avhenger av.

Det bør også bemerkes at forskjellige teknologier kan være avhengige av hverandre. Den forventede ytelsen til ulike teknologier kan med andre ord ikke alltid aggregeres direkte.

Den operasjonelle usikkerheten er ofte avhengig av faktorer som kun kan knyttes indirekte til selve teknologien.

SAMMENSTILLING AV TEKNOLOGIELEMENTENE

Ved hjelp av beslutningstrær kan de ulike teknologielementene som er beskrevet over sammenstilles til en struktur som viser de ulike beslutningene og usikkerhetene en står ovenfor. Et eksempel er vist nedenfor.
 
I figuren består den første beslutningen av å velge mellom å investere i utvikling / implementering av ny teknologi og et annet realistisk alternativet. Gitt at det blir besluttet å gå for ny teknologi dekker de påfølgende sjansenodene de to viktigste risikokategoriene: teknologirisiko og risiko for ukjente ukjente.  For de negative utfallene finnes det vanligvis et fall-back case, eventuelt kan det legges til ekstra kost og tidsforsinkelser i utvikling av teknologien for disse utfallene. Den operasjonelle usikkerheten er lagt inn i endenodene og disse utfallene danner grunnlaget for den forventete kontantstrømmen. Ofte vektes den operasjonelle usikkerheten med et høyt, middel og lavt utfall.
 
Problemstrukturen må tilpasses hvert prosjekt og eventuelle relasjoner mellom teknologi og andre viktige beslutninger må gjenspeiles i strukturen.

 

Tabell 4: Sammenstilling av teknologielementer i en beslutningstrestruktur

KOSTNADER OG INNTJENING

Både kostnader og inntjening forbundet med utvikling og implementering av teknologien må inkluderes i beslutningsanalysen. Dette vil i de fleste tilfeller se ganske forskjellig ut for innovatør og sluttbruker, der innovatør er opptatt av utviklingskostnader og potensiell markedsinntekt, mens sluttbruker vil vurdere eventuelle utviklings- og implementerings-kostnader som må bæres, samt inntjening som er knyttet til bruken. Da enhver teknologiutvikling innebærer en form for risiko, er det viktig at også utfallene der teknologien mislykkes eller ikke svarer til forventningene er inkludert.

Kostnadssiden er vanligvis lettest å anslå og kan bestå av en kombinasjon av utviklingskostnader, implementeringskostnader og operasjonelle kostnader. Kostnadene kan være direkte (varekost) eller indirekte (areal/infrastruktur med mer).

Teknologien kan skape verdier gjennom kostnadsbesparelser (lavere investeringer og/eller operasjonskostnader), økte eller akselererte inntekter fra tidligere oppstart, forbedret robusthet og så videre.

OPSJONSVERDSETTING

Utvikling og integrering av teknologi gir ofte merverdi gjennom realopsjoner (teknologiopsjoner). En realopsjon gir beslutningstakeren mulighet en gang i fremtiden til å velge én av flere gjensidig utelukkende alternativer. Verdien i en realopsjon er knyttet til usikkerhet og hvor mye av informasjonen om de usikre variablene som blir tilgjengelig i perioden fram til beslutningen må tas.

 

REALOPSJONER
KNYTTET TIL
NY TEKNOLOGI:

i) Utvikling av ny teknologi som kan tas i bruk på et senere tidspunkt basert på teknologiens virkningsgrad og annen underliggende informasjon som da vil foreligge.

ii) Løsninger som muliggjør implementering av ny teknologi som blir ferdig utviklet en gang i fremtiden.

iii) Teknologi der avsløring av usikkerhet i virkningsgrad kan brukes til å optimalisere beslutninger som er avhengig av denne.

MODELLERINGSPRINSIPP

Det generelle modelleringsprinsippet for å finne verdien av en realopsjon knyttet til utvikling av ny teknologi er illustrert nedenfor.

Verdisetting av en opsjon der en har to usikre utfall kan beskrives ved:

V(Opsjon) =
– C(Investering)
+ p1 x max [V(Utløse opsjon), V(Ikke utløse opsjon)]
+ p2 x max[V(Utløse opsjon), V(Ikke utløse opsjon)]

Beslutningen om å utløse opsjonen (sette teknologien i drift i figuren under) er mulig på grunn av investeringen i teknologiutvikling (C). p1 og p2 representerer sannsynligheten for ulik informasjon som beslutningen baseres på (f.eks. vellykket teknologiutvikling eller ikke). Maks [V(…),V(…)] betyr den største verdien av de ulike beslutningsalternativene som følger etter at resultatet av teknologiutviklingen er kjent.

Figur 1: Generelt modelleringsprinsipp for å finne verdien av en teknologiopsjon

VERDIKOMPONENTER

Investering i utvikling og/eller implementering av en ny teknologi kan ha ulike verdikomponenter knyttet til seg. Hvis vi tar utgangspunkt i et prosjekt som i seg selv har en basisverdi, kan teknologien gi en direkte tilleggsverdi ved å øke inntektene eller redusere kostnadene. Teknologien kan også ha et opsjonselement knyttet til seg som kan utløses etter at ny informasjon er avslørt på et tidspunkt i fremtiden. Gitt at implementeringen av teknologien er vellykket er det også sannsynlig at denne kan anvendes i andre prosjekter i virksomhetens portefølje. Til sist kan teknologien også ha en tilknyttet strategisk verdi. For eksempel kan investeringen gi tilleggsmuligheter som ikke er direkte knyttet til til den initielle anvendelsen av teknologien, eller øvrige prosjekter i porteføljen kan utnytte teknologien på andre måter. De ulike verdikomponentene er illustrert nedenfor.

 

Investering i utvikling og/eller implementering av en ny teknologi kan ha ulike verdikomponenter knyttet til seg.

Figur 2: Ulike verdikomponenter knyttet til ny teknologi

OPPSUMMERING

I denne artikkelen har vi forsøkt å belyse hvordan ulike teknologispesifikke komponenter kan vurderes og sammenstilles innenfor et rammeverk for beslutningsanalyse. Dette gir muligheten til å strukturere, visualisere og vurdere lønnsomheten i prosjekter med teknologi av forskjellig modenhets- og/eller innovasjonsgrad. For hvert sted i beslutningsprosessen kan man beregne verdien av de enkelte beslutninger en står ovenfor. Videre kan den problemstruktur og de modeller en etablerer som en del av analysen synliggjøre ytterligere mulighets- og usikkerhetsrom. Dette trygger robustheten knyttet til de respektive beslutningene.

 

Vil du vite mer?

Ta kontakt med oss for en fagprat eller uforpliktende samtale om hvordan vi kan støtte deg i ditt arbeid.

Kontakt oss

Flere artikler

Collaborative problem solving

Olje og energi, Oil and energy, Ny teknologi, Selskapsstyrer, Privat sektor, Offentlig sektor, Porteføljestyring
Collaborative problem solving

From discovery to development

Olje og energi, Oil and energy
From discovery to development

Beslutningsprosesser

Olje og energi, Ny teknologi, Selskapsstyrer, Privat sektor, Offentlig sektor, Porteføljestyring
Beslutningsprosesser

Metodisk rammeverk for beslutningsanalyse

Olje og energi, Ny teknologi, Selskapsstyrer, Privat sektor, Offentlig sektor, Porteføljestyring
Metodisk rammeverk for beslutningsanalyse

Realopsjoner i praksis

Ny teknologi, Privat sektor, Offentlig sektor
Realopsjoner i praksis

Teknologivurderinger

Ny teknologi
Teknologivurderinger